"Livet endret seg fullstendig, jeg føler meg trygg og sikker, men også fri"

James’ største bekymring var at han skulle få et anfall, og at ingen ville få det med seg, men også at det var sikkerhetsproblemer knyttet til det å bo alene. En trygghetsalarm ble installert, men han valgte å ha en Vibby OAK falldetektor i stedet for et anheng slik at hvis han fikk et hyperglykemisk anfall, ville den aktiveres automatisk i stedet for at han måtte trykke på en knapp. (Han kan imidlertid fortsatt trykke på knappen på midten av falldetektoren om nødvendig).

For å redusere risikoen om natten eller i dusjen (når falldetektoren ikke brukes) ble det installert en radio trekksnor  på badet. For å overvåke epileptiske anfall ble en epilepsisensor montert på sengen.

Adkomsten til leiligheten var via en utvendig dør ved en trapp som gikk ned under bakkenivå, og var derfor ganske isolert. James var bekymret for uønskede besøkende som ringte på døren, og derfor ble det montert en nødknapp på døren rett bak inngangsdøren, der den var ute av syne, men lett tilgjengelig.

Ved gjennomgangen etter to måneder hadde James klart overgangen til et mer selvstendig liv, og han satte pris på den nye livsstilen. Han sa at telecare-utstyret ikke bare ga ham trygghet gjennom et sikkert miljø, han var også trygg på at nødtjenestene ville bli varslet og at hjelpen ville komme raskt i tilfelle et anfall eller lavt blodsukker.